|
Debattexter från
Høgskolen i
Østfold och
era reaktioner
Här hittar du texter av de här
kursdeltagarna (rulla nedåt på webbsidan) och vad andra
kursdeltagare tycker om de frågorna:
Marit Larsen
Ellisiv Pedersen
Benedicte Viberg Mæhre
Bente Kvarving
Pål-Magnus Rybom
Espen Heiberg Rasch
Kristian Sætre |
|
Unionsoppløsningen feiret med ny grenseovergang
av Marit Larsen
I
2005 feires 100-årsjubileum for den fredelige
unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige.
Unionsoppløsningen er markert på flere måter, deriblant ble
en ny bro mellom Norge og Sverige åpnet i sommer.
Økt
trafikk har lenge forsterket behovet for en ny bro for
grenseovergangen Svinesund. Både den nye og den gamle
Svinesundsbroen ligger 9 km fra halden, og er de viktigste
inngangs-portene til Norge for bilreisende. Det norske og
svenske kongehus var tilstede ved åpningen av den gamle
Svinesundsbroen i 1946 og den nye Svinesundsbroen 12. juni
2006
Norge og Sverige legger vekt på selvstendighet og
uavhengighet. Samtidig samarbeider landene så godt at de har
betalt 1,3 milliarder kroner for en ny, forsterket
grenseovergang. |
|
|
"Lekser
er overgrep mot barn" ellisiv.u.pedersen@hiof.no
Lekser er
brudd på menneskerettighetene og ødelegger barns fritid,
hevder lege innen psykisk helsevern Ståle Fredriksen.
- Lekser
bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas
fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet
mellom skole og fritid.
Han
refererer også til
artikkel 24 i FNs menneskerettighetserkæring: «Alle har
rett til hvile og fritid, herunder en rimelig
begrensning av arbeidstiden». Fredriksen mener skolebarn
i Norge ikke har den rettigheten.
I tillegg
øker forskjellen mellom barna ut i fra de
forutsetningene de får med hjemmefra - hvor mye
foreldrene hjelper dem, tilgang på bøker, internett osv.
Fredriksen mener at skolen bør bli leksefri, og at
læring skal skje i skoletiden under lærerens veiledning.
|
Kommentar til "Lekser
er overgrep mot barn"
Min fyrste
tanke er at det er så typisk at me i desse landa der me
ikkje har alvorlige problem med menneskerettane må finna
nokre punkter der me feilar for å synas litt synd på oss
sjölve. Samtidig har eg sjölv vore kritisk til leksesystemet,
men eg trudde at for dei fleste elevane inngår lekselesing
no i skulefritidsordninga. Så kan ein synast kva ein vil om
at skulen i seg sjölv er eit overgrep mot barn. Og eg
lurar, korleis er menneskerettssituasjonen for studentar med
den grad av uplanleggbar flexitid mange av oss har?
Solveig-Karin Erdal [skerdal@gmail.com]
Svar på debatindlæg:
At skolen skal til at være lektie fri må fører til én
ting: At børnene skal til at gå længere tid i skole!
Hvad skulle de så lave ved siden af skolen? Jeg tror at
for meget fritid, skaber dårlige vaner med for meget TV
og inaktivitet. Desuden hører vi hver dag om børn og
unge der hænger ud i storcentre og laver
småkriminalitet, fordi de ifølge dem selv ”keder sig”.
Så hvis man skal gøre noget ved dette problem, kunne
længere skoledage være en ide. Dog vil dette gå ud over
de mange børn, som godt kan opfører sig ordentligt i
fritiden, efter de har lavet lektier. Så grundlæggende
mener jeg at for meget fritid, manglende ansvar og
konsekvens over for de unger er overgreb og omsorgssvigt.
Af Sheelagh Hayes
Svar till "Lekser er overgrep mot barn"
Av Ellisiv Pedersen
Jag studerar till lärare och har därför haft många tankar
kring läxläsning genom åren. På den skola jag praktiserar nu
har eleverna gott om tid att i skolan arbeta med sina läxor.
Hinner de inte med vad de ska under skoltid får de ta hem
för att bli klara. Givetvis har alla barn olika
förutsättningar, och det är ett samtal man måste föra med
var och ett av barnen, men att få göra klart det som de inte
hunnit med under skoltid tror jag medför en ansvarskänsla.
De måste avsluta det som de påbörjat och lära sig hur mycket
tid de behöver lägga ner på sitt skolarbete. Oavsett så får
de läxor någon gång under sin skoltid, varför inte lära dem
att redan från början ta ansvar för sitt eget lärande?
Mvh
Anna Lindskog alindskog@hotmail.com
Kommentar
til ”Lektier er overgreb mod børn”
Jeg synes
at omtalte Ståle Fredriksen har et indsnævret syn på
virkelighedens realiteter. F.eks. har et dansk
folkeskolebarn ca. 24 timers skolegang om ugen, hvoraf ca.
21 timer er aktiv skolegang, resten er boldspil og
legeplads. Dette vil sige at eleven har 4-5 timers
koncentreret undervisning om dagen… Så kan det da ikke skade
at yde lidt ekstra på hjemmefronten.
Desuden
oplevede jeg, at mine folkeskolelærere ikke magtede at give
mange af deres elever den indlæring de havde brug for, så i
sådanne et tilfælde skal der vel være en eller anden form
for sekundær indlæringsmetode???
Mht.
senere uddannelse, er det jo heldigvis ofte konstrueret med
en så individuel vinkel, at eleven mere eller mindre selv
styrer hvorledes skolegangen skal struktureres.
Jess
Hernvig
jhernvig@hotmail.com
|
|
Her kommer mitt bidrag til nettdiskusjonen.
Håper det ikke ble for langt, men det er jo bestandig så
vanskelig å begrense seg når man skriver om noe man brenner
for. Norge vs. EU
Med regjeringsskifte i Norge nå i høst ligger det i
luften at EU-spørsmålet vil dukke opp til debatt i nærmeste
fremtid. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er imot et
norsk EU-medlemskap, selv om jeg nok ikke har teoretisk
tyngde nok til å støtte opp under mine synspunkter. Noen
ting føler jeg derimot at jeg kan uttale meg om uten å ta
meg vann over hodet.
Mitt viktigste argument i saken mot EU er
landbrukspolitikken. Norge er et lite land hvor det i stor
grad er geografien som legger grunnlaget for hvordan marka
kan dyrkes. Det er ikke praktisk mulig å få til så store
gårder at vi kan utnytte stordriftsfordeler i særlig grad,
noe som igjen vil si at norske bønder på ingen måte vil
komme til å være konkurransedyktige på det europeiske
markedet. Det er de jo heller ikke i dag, men med den ekstra
importavgifta på jordbruksvarer kan vi i alle fall hindre at
de blir presset ut av det norske markedet også.
En annen sak: Norge er i dag et av verdens rikeste land.
Mange av de nye EU-landene (Baltikum osv) har et
inntektsnivå og en levestandard som er vesentlig lavere enn
her til lands. Om vi går inn i EU kommer vi til å måtte gi
masse subsidier for å sikre lik levestandard og like
muligheter innenfor unionen - er vi interesserte i dette?
(Nå håper jeg ikke jeg høres ut som en snobb, for det er
jeg ei!) :) Med vennlig hilsen, Bente |
Kommentar til Norge
vs EU
At Norge ikke er med i
EU, er noget som en del danskere kan misunde. Vi kan blot
skæve til jeres enegang og mange olie-millioner med en hvis
jalousi, mens vi tænker: ”Det kunne have været os…”
En ting som jeg synes
det er vigtigt at gøre op med sig selv, hvis EU-spørgsmålet
kommer til afstemning igen er, ”hvad kan EU gøre for Norge
og hvad kan Norge gøre for EU?” Umiddelbart tror jeg, du har
ret i at det kommer til at koste de mere velstående lande en
masse penge at trække en del af de nye deltagerlande med op
på et rimeligt niveau – er genforeningen i Tyskland ikke et
godt eksempel, blot i mindre målestok?
Og indtil EU finder ud
af i hvilken retning EU egentligt vil arbejde, ville jeg som
dansker også foretrække at kunne nøjes med at kigge på fra
sidelinjen.
Jesper Kristensen
J eg
reagerede på det som Bente
Kvarving
skrev i
Norge
vs. EU
Jeg synes
ikke du er en snob!
Men jeg
forstår dig fuldt ud mht. Norge og EU.
Jeg ville
selv ønske at Danmark ikke var med i EU. Jeg synes
at EU har for mange regler som bliver "trukket ned
over hovedet" på os.
Danmark (og
resten af Norden) har højere standarder for fex.
madvarer end mange andre i EU har og jeg vil ikke
have mad af dårligere stand pga. markedskræfter,
priser osv.
Jeg ved ikke
nok om dette til at kunne gå nærmere ind på det, men
jeg er meget skeptisk over for EU og det forstår jeg
godt at du er også!
I Danmark
har vi problemer med bander fra Østeuropa som begår
kriminalitet, men da de også er med i EU kan vi ikke
smide dem ud af landet! De har ret til at være her.
Jeg har ikke noget imod at andre nationaliteter
befinder sig i "mit" land, men de skal ikke begå
kriminalitet! Så skal de ud!
Mette Amidsen
|
|
Sommerværet i
Norge!
I Norge er vi
veldig opptatt av været, og kanskje også i Skandinavia
generelt sett. Vi har værmeldinger flere ganger om dagen,
både på TV, radio. Også avisene (lokalaviser og riksdekkende
aviser), har også med værmeldinger på sine sider.
Denne sommeren har
vi kun hatt 2-3 uker med skikkelig sommervær – sol ifra
”skyfri himmel” og gode bade- temperaturer på sørøst landet.
Sørøst Norge får veldig stort fokus i forhold til resten av
landet med tanke på kommentarer om været. Her har vi
vanligvis innlandsklima med varme somrer. Dette er noe som
har engasjert mediene i Norge, og irritert veldig mange
personer.
Espen Heiberg Rasch |
|
| "Norge mest korrupt i Norden"
kristian.satre@hiof.no
I følge en oversikt utført av Transparency International,
koalisasjonen mot korrupsjon, kommer Norge lavere på lista
over de minst korrupte landene, enn de øvrige landene i
Norden, men blir nr. 8 sammenlagt. De øvrige nordiske
landene er som følger: 1.Finland, 3.Danmark og Island og 6.
Sverige.
- Olje kan være grunnen til at vi havner dårligere ut enn
våre naboland, mener tidligere sjef for Økokrim Erling
Grimstad.
Kilde:
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1765936.ece
|
|
|
benedicte.v.mahre@hiof.no
Før
dere leser dette innlegget vil jeg at dere ser på denne
nettsiden først.
http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/26/441459.html
Dette ekteskapet byr på mange interessante møter med
interkulturell kommunikasjon. Tenk deg å forlate den
hverdagen du har levd i hele ditt liv til noe totalt annet!
Det kan ikke være lett å bli enige om helt vanlige ting,
siden begge har et forskjellig livssyn. Men jeg kan tenke
meg at det som er mest vanskelig er å forklare for alle
andre om kjærligheten man har funnet. Hvordan hadde man
forklart for mor og far at man flytter til et land langt,
langt borte for å bo i et halvnomadisk samfunn? Her må det
mye forståelse og toleranse til.
Men
på en annen side; tenk så mye interessant man opplever! Tenk
å lære seg å se verden fra et helt annet perspektiv. Dette
er interkulturell kommunikasjon på høyt nivåJ |
Høgskolen i Østfold Hold da op! Hvor er
det en vild omstilling Melissa har gjort. Noget af det
sværeste jeg har oplevet når jeg har rejst i det vestlige
Nepal har været at ændre
dagligdagen: altid spise den samme fremmede mad når man
bare savner en burger, altid vogte sine vaner så man ikke
fornærmer nogen uden at ville det, misforståelserne man bare
undskylder, ikke kunne tage en slapper foran fjernsynet,
fluerne.. I det hele taget at "nedgradere" sin levestil. Det
er spændende de første par uger men så har jeg haft brug for
"kulturpauser" det virker som om Melissa bare har kastet sig
ud i det, respekt til hende. Men hvordan hun har forklaret
venner og familie sin beslutning tja..
Nynne |
Forbyr ansiktsslør I Oslo-skolen
Byrådet is Oslo har herved bestemt at
elever ikke får dekke ansiktet med slør I klassetimene.
At
elevene ikke dekker til ansiktet er et minstekrav. Lærerene
bør kunne se elvenes ansikter for å oppnå god kommunikasjon
hevder skolebyråd Torgeir Ødegaard, og får I følge
dagsavisen, full støtte av regjeringen.
I
følge dagsavisen brukes slør der kun øynene synes ved flere
skoler I Oslo.
Ødegaard presiserer at forbudet bare skal gjelde I timene,
da bruk av slør I skolegården eller privat ikke er noe
lærerene bør legge seg opp i.

P.M.Rybom, Epost:
prybom@broadpark.no Kilder:http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=292075 |
|
| |
|
|