Debattexter från Høgskolen i Østfold och era reaktioner

Här hittar du texter av de här kursdeltagarna (rulla nedåt på webbsidan) och vad andra kursdeltagare tycker om de frågorna:


Marit Larsen
Ellisiv Pedersen
Benedicte Viberg Mæhre
Bente Kvarving
Pål-Magnus Rybom
Espen Heiberg Rasch
Kristian Sætre

Unionsoppløsningen feiret med ny grenseovergang av Marit Larsen

I 2005 feires 100-årsjubileum for den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Unionsoppløsningen er markert på flere måter, deriblant ble en ny bro mellom Norge og Sverige åpnet i sommer.

Økt trafikk har lenge forsterket behovet for en ny bro for grenseovergangen Svinesund. Både den nye og den gamle Svinesundsbroen ligger 9 km fra halden, og er de viktigste inngangs-portene til Norge for bilreisende. Det norske og svenske kongehus var tilstede ved åpningen av den gamle Svinesundsbroen i 1946 og den nye Svinesundsbroen 12. juni 2006

Norge og Sverige legger vekt på selvstendighet og uavhengighet. Samtidig samarbeider landene så godt at de har betalt 1,3 milliarder kroner for en ny, forsterket grenseovergang.

 
"Lekser er overgrep mot barn"    ellisiv.u.pedersen@hiof.no

 
Lekser er brudd på menneskerettighetene og ødelegger barns fritid, hevder lege innen psykisk helsevern Ståle Fredriksen.

 
- Lekser bryter med menneskerettighetene. De ødelegger barnas fritid; de hindrer deres hvile, og de ødelegger skillet mellom skole og fritid.

 
Han refererer også til artikkel 24 i FNs menneskerettighetserkæring: «Alle har rett til hvile og fritid, herunder en rimelig begrensning av arbeidstiden». Fredriksen mener skolebarn i Norge ikke har den rettigheten.

 
I tillegg øker forskjellen mellom barna ut i fra de forutsetningene de får med hjemmefra - hvor mye foreldrene hjelper dem, tilgang på bøker, internett osv.

 
Fredriksen mener at skolen bør bli leksefri, og at læring skal skje i skoletiden under lærerens veiledning. 

 

Kommentar til "Lekser er overgrep mot barn"

 

Min fyrste tanke er at det er så typisk at me i desse landa der me ikkje har alvorlige problem med menneskerettane må finna nokre punkter der me feilar for å synas litt synd på oss sjölve. Samtidig har eg sjölv vore kritisk til leksesystemet, men eg trudde at for dei fleste elevane inngår lekselesing no i skulefritidsordninga. Så kan ein synast kva ein vil om at skulen i seg sjölv  er eit overgrep mot barn. Og eg lurar, korleis er menneskerettssituasjonen for studentar med den grad av uplanleggbar flexitid mange av oss har?

 

Solveig-Karin Erdal  [skerdal@gmail.com]

Svar på debatindlæg:  

At skolen skal til at være lektie fri må fører til én ting: At børnene skal til at gå længere tid i skole! Hvad skulle de så lave ved siden af skolen? Jeg tror at for meget fritid, skaber dårlige vaner med for meget TV og inaktivitet. Desuden hører vi hver dag om børn og unge der hænger ud i storcentre og laver småkriminalitet, fordi de ifølge dem selv ”keder sig”. Så hvis man skal gøre noget ved dette problem, kunne længere skoledage være en ide. Dog vil dette gå ud over de mange børn, som godt kan opfører sig ordentligt i fritiden, efter de har lavet lektier. Så grundlæggende mener jeg at for meget fritid, manglende ansvar og konsekvens over for de unger er overgreb og omsorgssvigt.

 Af Sheelagh Hayes

Svar till "Lekser er overgrep mot barn"

Av Ellisiv Pedersen

Jag studerar till lärare och har därför haft många tankar kring läxläsning genom åren. På den skola jag praktiserar nu har eleverna gott om tid att i skolan arbeta med sina läxor. Hinner de inte med vad de ska under skoltid får de ta hem för att bli klara. Givetvis har alla barn olika förutsättningar, och det är ett samtal man måste föra med var och ett av barnen, men att få göra klart det som de inte hunnit med under skoltid tror jag medför en ansvarskänsla. De måste avsluta det som de påbörjat och lära sig hur mycket tid de behöver lägga ner på sitt skolarbete. Oavsett så får de läxor någon gång under sin skoltid, varför inte lära dem att redan från början ta ansvar för sitt eget lärande?

Mvh

Anna Lindskog alindskog@hotmail.com

Kommentar til ”Lektier er overgreb mod børn”

Jeg synes at omtalte Ståle Fredriksen har et indsnævret syn på virkelighedens realiteter. F.eks. har et dansk folkeskolebarn ca. 24 timers skolegang om ugen, hvoraf ca. 21 timer er aktiv skolegang, resten er boldspil og legeplads. Dette vil sige at eleven har 4-5 timers koncentreret undervisning om dagen… Så kan det da ikke skade at yde lidt ekstra på hjemmefronten.

Desuden oplevede jeg, at mine folkeskolelærere ikke magtede at give mange af deres elever den indlæring de havde brug for, så i sådanne et tilfælde skal der vel være en eller anden form for sekundær indlæringsmetode???

Mht. senere uddannelse, er det jo heldigvis ofte konstrueret med en så individuel vinkel, at eleven mere eller mindre selv styrer hvorledes skolegangen skal struktureres.

Jess Hernvig

jhernvig@hotmail.com

 

Her kommer mitt bidrag til nettdiskusjonen. Håper det ikke ble for langt, men det er jo bestandig så vanskelig å begrense seg når man skriver om noe man brenner for.

Norge vs. EU

Med regjeringsskifte i Norge nå i høst ligger det i luften at EU-spørsmålet vil dukke opp til debatt i nærmeste fremtid. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er imot et norsk EU-medlemskap, selv om jeg nok ikke har teoretisk tyngde nok til å støtte opp under mine synspunkter. Noen ting føler jeg derimot at jeg kan uttale meg om uten å ta meg vann over hodet.

Mitt viktigste argument i saken mot EU er landbrukspolitikken. Norge er et lite land hvor det i stor grad er geografien som legger grunnlaget for hvordan marka kan dyrkes. Det er ikke praktisk mulig å få til så store gårder at vi kan utnytte stordriftsfordeler i særlig grad, noe som igjen vil si at norske bønder på ingen måte vil komme til å være konkurransedyktige på det europeiske markedet. Det er de jo heller ikke i dag, men med den ekstra importavgifta på jordbruksvarer kan vi i alle fall hindre at de blir presset ut av det norske markedet også.

En annen sak: Norge er i dag et av verdens rikeste land. Mange av de nye EU-landene (Baltikum osv) har et inntektsnivå og en levestandard som er vesentlig lavere enn her til lands. Om vi går inn i EU kommer vi til å måtte gi masse subsidier for å sikre lik levestandard og like muligheter innenfor unionen - er vi interesserte i dette?

(Nå håper jeg ikke jeg høres ut som en snobb, for det er jeg ei!) :) Med vennlig hilsen, Bente

Kommentar til Norge vs EU

 

At Norge ikke er med i EU, er noget som en del danskere kan misunde. Vi kan blot skæve til jeres enegang og mange olie-millioner med en hvis jalousi, mens vi tænker: ”Det kunne have været os…”

En ting som jeg synes det er vigtigt at gøre op med sig selv, hvis EU-spørgsmålet kommer til afstemning igen er, ”hvad kan EU gøre for Norge og hvad kan Norge gøre for EU?” Umiddelbart tror jeg, du har ret i at det kommer til at koste de mere velstående lande en masse penge at trække en del af de nye deltagerlande med op på et rimeligt niveau – er genforeningen i Tyskland ikke et godt eksempel, blot i mindre målestok?

Og indtil EU finder ud af i hvilken retning EU egentligt vil arbejde, ville jeg som dansker også foretrække at kunne nøjes med at kigge på fra sidelinjen.

Jesper Kristensen

Jeg reagerede på det som Bente Kvarving skrev i

Norge vs. EU

Jeg synes ikke du er en snob!
Men jeg forstår dig fuldt ud mht. Norge og EU.
Jeg ville selv ønske at Danmark ikke var med i EU. Jeg synes at EU har for mange regler som bliver "trukket ned over hovedet" på os.
Danmark (og resten af Norden) har højere standarder for fex. madvarer end mange andre i EU har og jeg vil ikke have mad af dårligere stand pga. markedskræfter, priser osv.
Jeg ved ikke nok om dette til at kunne gå nærmere ind på det, men jeg er meget skeptisk over for EU og det forstår jeg godt at du er også!
I Danmark har vi problemer med bander fra Østeuropa som begår kriminalitet, men da de også er med i EU kan vi ikke smide dem ud af landet! De har ret til at være her. Jeg har ikke noget imod at andre nationaliteter befinder sig i "mit" land, men de skal ikke begå kriminalitet! Så skal de ud!

Mette Amidsen
 

 

Sommerværet i Norge!

I Norge er vi veldig opptatt av været, og kanskje også i Skandinavia generelt sett. Vi har værmeldinger flere ganger om dagen, både på TV, radio. Også avisene (lokalaviser og riksdekkende aviser), har også med værmeldinger på sine sider.

Denne sommeren har vi kun hatt 2-3 uker med skikkelig sommervær – sol ifra ”skyfri himmel” og gode bade- temperaturer på sørøst landet. Sørøst Norge får veldig stort fokus i forhold til resten av landet med tanke på kommentarer om været. Her har vi vanligvis innlandsklima med varme somrer. Dette er noe som har engasjert mediene i Norge, og irritert veldig mange personer.

Espen Heiberg Rasch
 
"Norge mest korrupt i Norden" kristian.satre@hiof.no

I følge en oversikt utført av Transparency International, koalisasjonen mot korrupsjon, kommer Norge lavere på lista over de minst korrupte landene, enn de øvrige landene i Norden, men blir nr. 8 sammenlagt. De øvrige nordiske landene er som følger: 1.Finland, 3.Danmark og Island og 6. Sverige.

- Olje kan være grunnen til at vi havner dårligere ut enn våre naboland, mener tidligere sjef for Økokrim Erling Grimstad.

Kilde: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1765936.ece

 
 

benedicte.v.mahre@hiof.no

Før dere leser dette innlegget vil jeg at dere ser på denne nettsiden først.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/08/26/441459.html

Dette ekteskapet byr på mange interessante møter med interkulturell kommunikasjon. Tenk deg å forlate den hverdagen du har levd i hele ditt liv til noe totalt annet! Det kan ikke være lett å bli enige om helt vanlige ting, siden begge har et forskjellig livssyn. Men jeg kan tenke meg at det som er mest vanskelig er å forklare for alle andre om kjærligheten man har funnet. Hvordan hadde man forklart for mor og far at man flytter til et land langt, langt borte for å bo i et halvnomadisk samfunn? Her må det mye forståelse og toleranse til.

Men på en annen side; tenk så mye interessant man opplever! Tenk å lære seg å se verden fra et helt annet perspektiv. Dette er interkulturell kommunikasjon på høyt nivåJ

Høgskolen i Østfold

Hold da op! Hvor er det en vild omstilling Melissa har gjort. Noget af det sværeste jeg har oplevet når jeg har rejst i det vestlige Nepal har været at ændre

dagligdagen: altid spise den samme fremmede mad når man bare savner en burger, altid vogte sine vaner så man ikke fornærmer nogen uden at ville det, misforståelserne man bare undskylder, ikke kunne tage en slapper foran fjernsynet, fluerne.. I det hele taget at "nedgradere" sin levestil. Det er spændende de første par uger men så har jeg haft brug for "kulturpauser" det virker som om Melissa bare har kastet sig ud i det, respekt til hende. Men hvordan hun har forklaret venner og familie sin beslutning tja..

Nynne

Forbyr ansiktsslør I Oslo-skolen

Byrådet is Oslo har herved bestemt at elever ikke får dekke ansiktet med slør I klassetimene.

At elevene ikke dekker til ansiktet er et minstekrav. Lærerene bør kunne se elvenes ansikter for å oppnå god kommunikasjon hevder skolebyråd Torgeir Ødegaard, og får I følge dagsavisen, full støtte av regjeringen.

I følge dagsavisen brukes slør der kun øynene synes ved flere skoler I Oslo.

Ødegaard presiserer at forbudet bare skal gjelde I timene, da bruk av slør I skolegården eller privat ikke er noe lærerene bør legge seg opp i.

P.M.Rybom, Epost: prybom@broadpark.no Kilder:http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=292075